Jeg er litt opptatt av at mitt hjem ikke skal bli som en reklame for en bohuskatalog etter gjennoppbyggingen.
Det er en reel mulighet for at det kan skje, når alt som jeg ikke har klart å skaffe meg brukt, må handles samtidig.
Samme årgang, samme stil, utdatert samtidig.
Med det tidspresset vi har på oss, kan jeg ikke bruke alt for lang tid på å finne det "nødvendigste" av interiør.
Alle hvitevarer, tv, musikkanlegg, salong, stoler, kjøkkeninnedning, senger, spisestue osv. vil være årgang 2009.
Ikke bare møblene, men også alt av bestikk, kopper, glass, kasseroller, servise, - kort sagt alt av nødvendig stæsj man trenger i et hus.
Dette bekymrer meg veldig.
Det er akurat som om at vi starter vårt liv på nytt, uten et eneste fysisk minne fra de tiårene vi har levd før brannen. Skremmende og litt ekkelt på samme tid!
Jeg har jobbet iherdig med å skaffe til veie mest mulig brukt av det vi trenger. Både med tanke på miljøet, og fordi jeg liker gamle ting.
Høres det merkelig ut at jeg ikke vil ha alt nytt, nå når vi har sjansen til det?
Bildene til dagens innlegg taler for seg.
Pantersjeselongen er designet av Rodolfo Rocchetti.
